Fjellene stille, blå og tunge som strandede hvaler. Turistene har dratt, fjordfolket har tullet seg inn i hus og fyrer i peisen, ute går vi innpakket i store dunjakker og stikker såvidt hodet frem for å hilse på en sambygding. Det er som om alt og alle har gått i hi. Men så kommer lyset, stjernehimmelen som åpenbarer seg i vintermørket. Noen ganger blafrer nordlyset over oss. Men det lyset vi har, som ingen kan ta fra oss – er det spesielle fjordlyset. De lange skyggene, sola som såvidt pensler de høyeste toppene, og lyset fra husene rundt fjorden i vintermørket. Det er Fjordlyset.

Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Geirangerfjorden ble i 2005 skrevet inn på UNESCO-lista som «Vestnorsk fjordlandskap». Ikke bare fordi vi har en helt unik kombinasjon av trange fjorder og høye fjell, men også fordi vi har livskraftige bygder rundt fjordene våre. Folk som lever av vannkraftproduksjon, eller jordbruk i bratte fjellsider, eller: reiseliv.  

Å seile på fjorden i den stille el-ferga Vision of the Fjords vinterstid, der lysene blafrer fra en neve hus spredt rundt fjorden, er å seile i et landskap den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein kalte: «Det stille alvoret»: «The quiet solemnity», andektig stillhet der alt står på vent denne tida på året.

Prøv selv: kom til oss og opplev Fjordlyset.

Det vokser opp barn i dag som aldri har sett Melkeveien på grunn av lysforurensning.

Halvparten av britiske barn har aldri klatret i et tre, og i hvert fall ikke rullet seg rundt i snøen.

I Aurland  er vi omgitt av fjell, 80 prosent av kommunen ligger 900 meter over havet. Her kan du stå på ski, gå på truger, bli med oss på husky-sledetur, oppleve frosne fosser, hemmelige blå huler i isbreen, varme deg rundt et bål utendørs, eller: la oss ta deg med til et av skiresortene i nærheten.