GJENNOM GENERASJONER

«Hvorfor være her oppe i fjellet, når de andre barna har begynt på skolen?»

Tenkte barna på Tokvam

Ingrid, Bjørns mor (den lille jenta til høyre på bildet nedenfor), er nå 92 år gammel, men hun husker fremdeles somrene hun tilbrakte på stølen ‘Tvindane’. Hver vår flyttet bøndene husdyrene sine opp til sommerbeite i fjellet, og hver gård kunne ha mer enn en støl. Der kunne dyrene beite på ferske beiteområder, mens barna og kvinnene jobbet med melking og produksjon av ost, ofte fra mai til september.

For det ene barnet føltes det skammelig at skolebenken hennes sto tom etter skoleferien var over. Høydepunktet i disse somrene var da faren hennes kom til stølen i helgene for å samle osten – alltid munter og med litt søtsaker i ryggsekken.

I fjor flyttet moren til Bjørn tilbake til gården sammen med faren til Bjørn for å være med henne i Aurland, hvor livet hennes startet. Vi får ikke mye sol om vinteren, men når den endelig kikker over fjellsiden i mars, fanger Ingrid hver siste stråle av den.

 

Bestemor Ingrid som liten jente i 1935 og nå hjemme i Aurland

GÅRDEN

Gården heter Tokvam, det samme som nabogården. Derfor kaller vi oss 29|2 Aurland, etter gårdens jord og tittelnummer. Dette området har vært bosatt siden vikingtiden, og det er flere gamle gravhauger ved Aurlandsvangen, som på sin tid var hovedsetet for kong Sverres morslinje. Bygningene på gården er selvfølgelig ikke gamle, men bygningen vi kaller «Fiskehuset» er en av de eldste bygningene i Aurland, og stammer fra begynnelsen av 1700-tallet.

Den viktigste ‘motorveien’ mellom Vest- og Østlandet passerte her. I århundrer ble storfe og hester drevet oppover Aurlandsdalen på vei til markedene på Østlandet. Initialene til bestyrere på vei østover, er hugget inn i de gamle tømmerveggene til ‘Fiskehuset’.

I dag ønsker vi gjester fra hele verden velkommen til gården.

Med sine høye fjell og breer, og beliggenheten i den innerste delen av verdens lengste og dypeste åpne fjord, har Aurland vært en magnet for turister siden keiser Wilhelm og andre europeiske kongefamilier seilte opp fjorden i dampbåter på slutten av 1800-tallet .

 

Norge blir ofte referert til som ‘kampesteinlandet’. Hvis du vil ha gress og grønne beitemarker til husdyr, må du rydde alle steinene først. Det er en manns jobb. Og en kvinnes. Bjørns onkel Ola hadde god mulighet til å teste sin styrke – og tålmodighet – som mennene og kvinnene som dyrket landet før ham.

Åtti prosent av landet i Aurland ligger mer enn 1000 meter over havet. Folk beveget seg gradvis høyere oppover fjellsidene og bygde gårder for å få brødfø seg selv og familiene sine. Det ga høy status å ha en gård nede på sletta ved elven, der beitet var bedre og landet mer fruktbart. Etter hvert som befolkningen økte, ble ressursene knappe, men Bjørns familie holdt ut. Senere på 1800-tallet startet den store migrasjonen til USA. Det er et kjent faktum at flere nordmenn bor i USA enn i Norge.

 

John Buxton fisker i Aurlandselva

 

Bridget og John Buxton slapper av i "Sauria" ved Aurlandselva

1
1

VÅRE BRITISKE VENNER

Den vitenskapelige revolusjonen på 1700-tallet, de påfølgende oppdagelsesreisene og europeisk imperialisme fra 1800-tallet førte til at flere og flere mennesker reiste over hele verden. Det britiske imperiet ledet an i denne forbindelse, og den britiske overklassen, som kombinerte stor rikdom med en høyt utviklet interesse for sport og friluftsliv, søkte spenning og oppfyllelse i fjerne strøk.

Den britiske overklassen rangerte elven Aurlandselva som en av de beste elvene i verden for sjøørret. Britene kom med fluestengene sine og gjorde sportsfiske til en kunst. Vi var mest interessert i å få mat på bordet.

Det som gjorde størst inntrykk på vår venn Bridget Buxton fra Horsey i Norfolk under bryllupsreisen i Aurland (bortsett fra hennes nye mann, John Buxton, som kjørte de utrolig bratte hårnålsvingene til Myrdal stasjon i en Land Rover) var hvordan lokalbefolkningen matet hundene sine med røkt laks.

«En slik delikatesse – til hundene!»

Bestefar visste hvordan han skulle behandle fisken – i røykstova. Han likte å ha på seg dress mens han fisket – han hadde god tid til å være bonde ellers.

 

Lille Ensi nyter frokosten sin

 

Om det blir ensomt – bare lag en snømann, eller to.

 

Silas og Tuva i fjellene over Aurland

1
1

Barna på gården - Lille Ensi, Tuva og Silas

NESTE GENERASJON

Den store migrasjonen til USA startet da ressursene gradvis ble knappere på 1800-tallet. Det er et kjent faktum, er det ikke, at flere nordmenn bor i USA enn i Norge?

I dag er det storbyen som lokker folk bort fra bygdesamfunnene, og i dag flytter de frivillig bort. Vi ønsket å gå imot strømmen, og vi flyttet til Aurland høsten 2012 for å realisere drømmen vår om å drive et bærekraftig foretak på gården der moren til Bjørn kommer fra.

I 2013 ble det første barnet født på gården siden Ingrid så dagens lys i 1928, lille Ensi.

Forhåpentligvis høster vi masse glede og glade minner fra markene våre.

Vi på 29/2 Aurland ønsker gjester fra inn- og utland hjertelig velkommen.